This Will Revolutionize Education

Mot høyere trappetrinn?

Over 5000 lærere får i vår tilbud om videreutdanning gjennom ”Kompetanse for kvalitet – videreutdanning for lærere”. Det satses stort på fagene norsk, matematikk og engelsk og innenfor de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning. Det ligger mer enn 170 studietilbud over hele landet. Hvor mange av disse studietilbudene er innenfor IKT og digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet? Så vidt jeg har klart å finne ut etter å ha bladd meg gjennom studiekatalogen, er det ett tilbud; ”Bruk av ny teknologi i læringsarbeidet” , og dette retter seg mot yrkesfagene i videregående opplæring.

Hva kan dette henge sammen med? Er ikke digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet viktig nok eller er det fordi dagens lærere har så god IKT-kompetanse at de ikke trenger videreutdanning? Sannheten er vel heller at det blant dagens lærere er svært få som har noen formell kompetanse innenfor IKT i det hele tatt. Tradisjonelt har lærerne fått tilbud om små kurs innenfor tekstbehandling, regneark og bruk av for eksempel Fronter. 

Lite har dreid seg om pedagogisk bruk av IKT.

Når lærere får tilbud om et studie som gir 30 studiepoeng innenfor ”Kompetanse for kvalitet”, får de enten et stipend på inntil kr 100.000 eller 37,5 prosent reduksjon i undervisning og alle sine utgifter dekket. 

Rammeverket for grunnleggende ferdigheter omtaler digitale ferdigheter som ” en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring”. Det poengteres at premissene for lesing, skriving og regning har endret seg med den digitale utviklingen og en viktig oppgave er å lære elevene å lære ved hjelp av IKT.   Er det ikke da like viktig å tilby lærerne samme fantastiske ordning med ”kompetanse for kvalitet” også innenfor dette området?

Vi har i en viss grad klart å fjerne hindringene som lå i teknologien og maskinvaren ved vår skole. 

For ikke å stoppe opp må jeg som skoleleder reflektere over skolens eksisterende praksis ved bruk av digital teknologi og jeg må ha fokus rettet mot våre muligheter for å komme oss videre oppover i skolens digitale taksonomi. 

Et godt steg på vei oppover i trappa ville være å gi lærerne et kompetanseløft. 

Den sakte revolusjonen - bruk av IKT i klasserommet.

Når en skole skal utvikle sin digitale kompetanse er det i følge Nils O Nilsen, ikke tilstrekkelig at skoleleder har evner til å lede det didaktiske og pedagogiske arbeidet. Når IKT skal implementeres, ser det ut til at skolelederne også må ha teknologisk kompetanse. Dette kom fram under et skoleutviklingsprosjekt i Nordland (2004-2008) som Nils Ole Nilsen ledet. Jeg tenker at en skoleleders digitale kompetanse henger i større grad enn annen ledelseskompetanse, sammen med egen og personlig interesse. Jeg tror at en skoleleder med større interesse for og kunnskap innenfor IKT, vil legge større vekt på, i tillegg til å ha større forutsetninger for, implementering av IKT i skolen.

Da jeg kom til min skole i 2009 hadde skolen 250 elever og ca 50 bærbare elevmaskiner, altså 5 elever pr maskin, mens en annen av skolene i kommunen hadde nærmest 100 % dekning. Denne forskjellen tror jeg i stor grad hang sammen med de ulike rektorenes interesse for og kunnskaper om IKT. I 2009 fikk skolen vår 20 nye maskiner. Jeg har ikke spesielt god kompetanse innenfor IKT, men det ble for meg etter hvert ganske tydelig at det var tilgang på maskiner og dårlig nettverksløsning som i hovedsak begrenset bruken av digitale medier og som dermed satte en brems for utvikling av elevenes digitale kompetanse.

Hva kunne vi gjøre for å fjerne noen av disse hindringene og utnytte de ressursene som vi allerede hadde? Skolen er ikke spesielt oppdatert på det teknologiske området, men alle klasserommene har i mange år hatt prosjektor fast montert i taket. Det første vi gjorde var å ta av de nyeste elevmaskinene og plassere en på hvert klasserom slik at det alltid står en PC ferdig oppkoblet til prosjektoren. I tillegg kjøpte vi et sett med høyttalere til alle klasserommene. Dette lille grepet var med på å gjøre hverdagen enklere for lærerne og bruken av digitale medier og ressurser i undervisningen økte betraktelig. (Dette har også ført til at alle lærerne nå fører elevenes fravær digitalt.) I kommunen er det en sentral IT-avdeling, det vil si at det er skoleeier som har ansvar for felles løsning for alle skolene i kommunen. De siste årene har det fra IT-avdelingen vært gjort en kjempejobb for å få det tekniske i forhold til nettverksløsninger til å fungere bedre og kommunikasjonen mellom brukerne (lærerne) og ekspertene på det tekniske området er blitt enklere og mye bedre.

Fortsatt var det imidlertid slik at elevenes bruk av IKT var meget begrenset. For meg så det ut som at et tungvint bestillingssystem og kaos i PC-kabinettene var med på å begrense elevenes muligheter til å utvikle grunnleggende ferdigheter innenfor digital kompetanse. Kommuneøkonomien er meget anstrengt, men i 2014 klarte vi å få 50 nye elev-PCer til skolen. Disse skulle prioriteres mellomtrinnets elever. For å gjøre tilgangen til maskiner lettere og ansvaret større for elever og lærere, bestemte ledelsen at alle elevmaskiner skulle plasseres på klasserommene. Det ble investert i PC-skap på klasserommene til mellomtrinnets klasser og maskinene ble plassert slik at hvert trinn har ett klassesett med maskiner, altså 50 % dekning for mellomtrinnets elever. Hver elev har "sin" maskin og eierskap/ansvar for maskinene er mye større. På småtrinnet er dekningen 25 %, dvs at hvert trinn har et halvt klassesett. I følge kommunens IKT-plan er ikke dette tilfredsstillende, men ved å fordele de ressursene som vi allerede har på denne måten, har vi medvirket til at bruken av digitale ressurser og elevenes muligheter til å bruke IKT i undervisningen, har økt betraktelig.

Vi ønsker oss selvfølgelig flere nye maskiner, men slik tilstanden er nå ligger alt bedre til rette for økt pedagogisk bruk av digitale ressurser ved skolen.

Nils O Nilsen skriver i sin artikkel «Rektors ledelseskompetanse-hva skal til for å utvikle en digitalt kompetent skole?», om innføring av IKT i organisasjoner. Han viser her til Cuban 2001, som beskriver tre forskjellige tankemodeller knyttet til implementering av IKT. I den første modellen fremstiller Cuban utviklingen som «den sakte revolusjonen». Etter hvert som skolens infrastruktur blir forbedret, blir flere og flere lærere brukere av IKT i klasserommet. Utfordringene for lederen blir da å gjøre datamaskinene tilgjengelige i klasserommet og hun må sørge for kompetanseutvikling av lærerne slik at de kan ta i bruk digitale læringsressurser i undervisning og læring. Nils O Nilsen viser videre til skolens digitale taksonomi og de ulike trinnene i prosessen med bruk av IKT i skolen. I følge Nilsen finner vi Cubans modelltenkning igjen i de ulike trinnene i trappa og «den sakte revolusjonen» finner vi på de to nederste trinnene. Tiden er kommet for at vår skole må bevege seg videre oppover i trappa!